Hvem fant opp sjokolade?
Ingen alene. Folk i Mesoamerika drakk kakao i tusenvis av år, europeerne søtet den, Joseph Fry lagde den første moderne plata i 1847, og Daniel Peter i Sveits lagde melkesjokolade på 1870-tallet.
MelkesjokoladeEn plate på 100 g535kcal
En drikk i Mesoamerika
Sjokolade startet som en drikk, ikke en plate. Smithsonian Magazine skriver at de eldste sporene etter at folk spiste eller drakk den går tre eller til og med fire tusen år tilbake, til kulturer i Mesoamerika som olmekerne. Keramikk fra Honduras fra rundt 1400 f.Kr. har rester av kakao, noe som tyder på at det søte fruktkjøttet ble gjæret til alkohol. Britannica skriver at mayaene, toltekerne og aztekerne alle dyrket kakao og lagde drikk av den, og at mayaene begravde viktige folk med boller med sjokolade.
Bønner verdt en kalkun
Kakao var så viktig at bønnene var penger. Smithsonian Magazine skriver at én bønne kunne kjøpe en tamale, og at 100 bønner kunne kjøpe en god kalkunhøne. Aztekernes drikk var bitter og ofte krydret, og både aztekerne og mayaene mente bønnene hadde magiske eller til og med guddommelige krefter. Det finnes en kjent historie om at aztekerherskeren Montezuma tok imot Hernán Cortés med sjokolade fordi han trodde han var en gud. Smithsonian behandler den som en legende, så ta den som det.
Europa tilsetter sukker
Spanjolene var ikke imponert i starten. Smithsonian siterer at drikken ble kalt en bitter drikk for griser, helt til den ble søtet med honning eller rørsukker. Britannica skriver at Columbus tok med bønner til Spania etter 1502, og at den første registrerte lasten kom fra Veracruz i Mexico i 1585. Servert varm og søt ble den moteriktig ved det spanske hoffet. I 1657 kunne du kjøpe sjokolade i London, men bare de rike hadde råd til å drikke den.
Fra kopp til plate
Så kom maskinene. I 1828 tok den nederlandske kjemikeren C. J. van Houten patent på en måte å presse det meste av fettet, kakaosmøret, ut av brente bønner, og det ga oss kakaopulver. I 1847 blandet det engelske firmaet Fry and Sons kakaosmøret tilbake med kakaomasse og sukker og lagde den første faste spisesjokoladen. Allerede i 1819 hadde François-Louis Cailler åpnet det Swissinfo kaller verdens første mekaniserte sjokoladefabrikk, nær Vevey i Sveits.
Sveitserne tilsetter melk
Melkesjokoladen kom også fra Vevey. Daniel Peter startet sjokoladefirmaet sitt der i 1867 og jobbet med kondensert melk fra naboen Henri Nestlé. Swissinfo tidfester melkesjokoladen hans til 1875 og kaller den en umiddelbar suksess i hele Europa. Britannica sier 1876 og at han brukte tørrmelk, så kildene er uenige om både året og melken. I 1879 bygde Rudolf Lindt i Bern conchen, som gjorde sjokoladen myk og glatt. Plata du brekker i ruter i dag, enten det er Freia eller noe annet, er summen av dem alle.