Hvem fant opp potetgull?
Legenden gir æren til kokken George Crum i Saratoga Springs i New York i 1853, men historikere tviler. En engelsk kokebok trykte en oppskrift på poteter stekt i tynne skiver allerede i 1817.
PotetgullEn liten pose, 25 g134kcal
Den kjente historien
Historien går slik. I 1853, på Moon's Lake House, en restaurant på et feriested i Saratoga Springs i New York, sendte en gjest de stekte potetene tilbake gang på gang fordi de var for tykke. Kokken, George Crum, ble irritert. Han skar potetene så tynt han kunne og stekte dem til de var for sprø til å spises med gaffel. Gjesten elsket dem. Andre gjester ville også ha, og de ble kjent som Saratoga chips. I mange versjoner er den kresne gjesten den rike jernbanemannen Cornelius Vanderbilt.
Problemet med historien
Det er en flott fortelling og svært sannsynlig ikke sann. Historikeren T.J. Stiles, som skrev en Pulitzer-vinnende biografi om Vanderbilt, sa at det ikke er noe sant i Vanderbilt-delen. Crums egne nekrologer i 1914 nevnte stort sett ikke potetgull i det hele tatt. I 1849, fire år før den berømte kvelden, roste New York Herald allerede en kokk i Saratoga ved navn Eliza for de sprø stekte potetene hennes. Crums søster, Catherine Wicks, og senere hotelleieren Hiram Thomas ble begge kalt oppfinneren i sine egne nekrologer.
En engelsk oppskrift fra 1817
Den eldste kjente oppskriften er eldre enn alle disse kravene, og den er ikke amerikansk. I 1817 ga en engelsk lege, William Kitchiner, ut en kokebok som het The Cook's Oracle. Den hadde med poteter stekt i skiver eller spon. Den tynne stekte poteten ble altså trolig ikke funnet opp i Saratoga, og kanskje ikke i USA. Det historikerne er enige om, er at Saratoga gjorde den berømt, og at Crum, som åpnet sin egen restaurant ved sjøen i 1860, hjalp godt til.
Fra tønner til poser
Tidlig potetgull i butikken ble oppbevart i tønner eller glasskrukker og øst opp etter vekt, så det ble fort dvaskt. På 1920-tallet gjorde mekaniske skrellemaskiner og kontinuerlige frityrkokere store partier mulig. I 1926 kom Laura Scudder i California på en pose av to ark vokspapir presset sammen, som holdt det sprøtt. På slutten av 1930-tallet ble Herman Lays selskap det første som solgte et potetgullmerke i hele USA. Masseproduksjon gjorde en snacks fra feriestedet til hverdagskost.
Potetgull i dag
Amerikanerne sier fortsatt chips, mens det i Storbritannia og Irland heter crisps, og chips er det du spiser til fisken. Her hjemme heter det potetgull, og ideen har knapt endret seg siden Kitchiner: tynne skiver potet, frityrstekt eller bakt, og saltet. Smakene har blitt flere, fra barbecue til sour cream and onion, ost, eddik og chili. Noen, som Pringles, er ikke skiver i det hele tatt, men potetflak presset til en deig. En vanlig liten pose er rundt 25 til 30 gram.