Hvem fant opp croissanten?
Croissanten begynte som den østerrikske kipferl, et halvmåneformet brød. August Zang tok den med til Paris i 1838, og den ble fransk da bakerne begynte å lage den med butterdeig.
CroissantCroissant fra bakeriet250kcal
En halvmåne fra Wien
Lenge før Paris fantes kipferl, også skrevet kipfel. Det er et halvmåneformet bakverk fra Østerrike, laget med mye smør eller smult og noen ganger sukker og mandler. Det er gammelt. Et dikt fra 1227 nevner det blant julegodtet bakerne i Wien ga hertug Leopold. Formen og ideen har altså eksistert i århundrer. Det kipferl ennå ikke hadde, var de lette, sprø lagene som får en croissant til å smuldre når du biter i den.
To kjente legender
Den mest kjente historien sier at bakere i Wien lagde halvmånen i 1683 for å feire seieren over den osmanske hæren under beleiringen av Wien, med formen hentet fra månen i det osmanske flagget. Diktet fra 1227 viser at brødet er mye eldre, så den holder ikke. En annen legende sier at Marie Antoinette, som lengtet hjem til Wien, tok det med til Frankrike. Forskeren Jim Chevallier lette og fant ingen bevis for det heller. Han fant ingen omtale av croissanten i Frankrike før rundt 1850.
Et bakeri i rue de Richelieu
Sporet fører til August Zang, en østerriksk forretningsmann. I 1838 åpnet han det første wienske bakeriet i Paris, i rue de Richelieu 92 på høyre bredd. Han kunne kunsten å selge. Han kjøpte annonser i avisene og pyntet vinduene nøye, og pariserne kom for brødet fra Wien, kaiserrundstykkene og kipferl. Zang dro senere hjem til Østerrike, der han grunnla landets første dagsavis og tjente penger på bank og gruvedrift.
Slik ble den fransk
Franske bakere kopierte halvmånen og kalte den opp etter formen, croissant. Så endret de det som var inni. Chevallier sier det enkelt: croissanten begynte som østerriksk kipfel, men ble fransk i det øyeblikket folk lagde den med butterdeig, som er en fransk oppfinnelse. På 1870-tallet var den kjent i Paris. Charles Dickens skrev etter et besøk i 1872 og 1873 om den fine croissanten på budoarbordet. Britannica skriver at den første oppskriften på croissanten slik vi kjenner den i dag, først kom i 1906.
En stjerne fra 1900-tallet
Croissanten er altså yngre enn de fleste tror. Britannica kaller den store populariteten et fenomen fra 1900-tallet, så bakverket som i dag står for fransk frokost, levde mesteparten av livet som en nyhet i Paris med røtter i Østerrike. En vanlig croissant i dag er én middels halvmåne fra bakerdisken. Den lages ved at smør brettes inn i deigen og kjevles ut igjen og igjen, så den stekes til tynne, sprø lag. De lagene er hele poenget, og det er dem gamle kipferl aldri hadde.